Leder 3-07
Å være
student i fengsel
Innimellom
har vi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi studenter
som sitter i fengsel. Dette er flinke, arbeidsomme studenter,
som på lik linje med andre studenter strever med sine prosjekter.
De jobber imidlertid under langt tyngre vilkår. Flere får
for eksempel ikke lov til å ha PC på cella etter skoletid.
Dette betyr at de som skal skrive avhandlinger, må greie
det iløpet av noen tilmålte timer på dagtid.
Til tross for hjelpsomme lærere og bibliotekarer i fengslene,
har de store problemer med å få tak i litteratur,
og de er avskåret fra å ta del i undervisning og et
faglig fellesskap som er så viktig for å få
avhandlinger i havn.
Flere
av disse studentene ønsker å knytte identiteten sin
til det å være studenter og fagpersoner, og de vil
bryte med livet ”der ute”. Men de forteller om hvordan
fengselet ofte bryter ned dette selvbildet. De får lite
tillit, blir sett på som kriminelle, gjengangere, uten mulighet
til endring. Fengslene i dag driver også en nitid registreringsvirksomhet
av de innsatte, og noen forteller om hvor fokusert denne registreringen
er på de negative sidene ved livene deres. De får
ikke noe støtte på at det de gjør nå
er bra, og at de er ok personer.
I tillegg
er flere underlagt meget strenge soningsregimer. Nekting av permisjon,
nekting av besøk av samboer og nær familie, påfører
dem ulidelige savn. Dette gjør at mange dager forsvinner
i ”et sort hull”, og det er vanskelig å opprettholde
troen på at ting nytter, og at det er verdt å stå
på.
Nina Faye
Fjeldberg har nylig beskrevet hvordan fanger som har studiekompetanse
og som vil ta høyere utdanning, også nesten er helt
uten rettigheter (www.kriminalpolitikkk.uio.no).
De kan ikke søke lån eller stipend fra Lånekassen,
og de får begrenset støtte gjennom NAV-systemet.
Tilrettelegging av eksamen er heller ikke noen klar rettighet.
Fanger som ikke kan delta i undervisning, må som regel også
gå opp som privatister. Dette er dyrt. Ved Universitetet
i Oslo er privatistgebyret på ca 1500 – 3000 pr. eksamen.
Det burde
ikke være vanskelig å rette på flere av disse
forholdene. Det er også åpenbart at det er god kriminalpolitikk
å legge til rette for at innsatte får ta høyere
utdanning. I Materialisten har vi vært opptatt av å
formidle stoff som bidrar til å belyse forholdene i norske
fengsler. Ett tema som har gått igjen, er at innsatte ser
skole og utdanning som svært viktige for sin egen rehabilitering.
Neste
år skal regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om
kriminalomsorgen. Vi forventer handling.
Jane
Dullum