Leder 4-08

Rettssikkerhetsutfordringer

I dette nummeret har vi to artikler som berører temaet rettssikkerhet. I noen sammenhenger ser man begrepet rettssikkerhet brukt om siktedes rettigheter i en straffesak. Dette er en forholdsvis snever bruk av begrepet. I dag er det mer vanlig å bruke begrepet slik at rettssikkerhet innebærer at regler skal håndheves, og at ingen skal utsettes for vilkårlighet, uforutsigbarhet og usaklig forskjellsbehandling i forbindelse med at reglene håndheves. Dersom man bruker begrepet rettssikkerhet på denne måten vil det for straffesaker bety at rettssikkerhet er en garanti for at ikke uskyldige blir dømt, og for at skyldige blir dømt. Altså en garanti for at det treffes riktige avgjørelser i rettsapparatet.

Hvordan står det til i dagens Norge - er folks rettssikkerhet godt ivaretatt? Utsettes personer for myndighetsovergrep i forbindelse med at regler håndheves? Treffes det riktige avgjørelser? Og hvordan er det med utformingen av reglene – er de utformet slik at de fører til lik fordeling av rettigheter og goder?

I dette nummeret berører vi selvfølgelig ikke alle disse spørsmålene. Det er særlig to rettssikkerhetsutfordringer som behandles her: Rettssikkerheten til personer som begår straffbare handlinger når de er å anse som utilregnelige, og rettssikkerheten i psykiatrien. Ragnhild Hennum tar for seg rettssikkerheten til personer som er sterkt psykisk avvikende og begår lovbrudd. De som på det tidspunkt de begår den straffbare handlingen er psykotiske eller psykisk utviklingshemmet i høy grad, straffes ikke – de anses strafferettslig utilregnelige. Hva sier norsk retts regler om utilregnelighet? Hvorfor regulerer vi spørsmålet slik vi gjør? Finnes det andre bedre måter å regulere spørsmålet på? Disse spørsmålene drøftes i Hennums artikkel. I tillegg drøfter hun om reglene fanger opp de tilfellene de bør fange opp. Slik reglene er utformet i dag, vil en person som er lettere psykisk utviklingshemmet, bli straffet for lovbrudd vedkommende begår. Dette betyr at vi i noen tilfeller straffer psykisk utviklingshemmede som har en mental modenhet tilsvarende et barn på ca. 10 år. Hennum tar til orde for en diskusjon av om dette er prinsipielt riktig. For vi straffer jo ikke 10-åringer?

I artikkelen om rettsliggjøring og rettssikkerhet i psykiatrien diskuteres noen sentrale spørsmål knyttet til rettssikkerheten for psykiatriske pasienter. En gjennomgang av den rettslige reguleringen av psykiatrifeltet viser at psykiatriske pasienter har fått flere rettigheter. Dette er normalt noe som styrker rettssikkerheten. Men på den andre siden har det blitt et økt fokus i psykiatrien på å forutsi risiko, og psykiatrien har tatt i bruk nye instrumenter og teknikker for å bedre risikohåndteringen av psykiatriske pasienter. Spørsmålet er om disse instrumentene styrker rettssikkerheten? Eller om de tvert imot er med på å avrettsliggjøre psykiatrien, til fordel for sikkerhetshensyn, risikokontroll og effektivitet?

Verken i den vitenskapelige eller offentlige diskusjonen er det for tiden stor oppmerksomhet rundt spørsmålene om rettssikkerhet for svake grupper. Med disse to artiklene håper vi å bidra til at disse spørsmålene igjen blir satt på dagsorden.

Jane Dullum