Leder 1/2-09

Språk

I artikkelen ”Retoriske blikk på økonomiske fortellinger” i dette nummeret av Materialisten, retter Berit von der Lippe et kritisk blikk mot retorikken i deler av økonomifaget – nyliberalismen eller nyklassisismen. Dette er en viktig diskusjon, fordi språket står i et dialektisk forhold til verden, det ikke bare avspeiler, men det er også med på å produsere fenomener. I artikkelen løfter von der Lippe fram økonomifagets bruk av metaforer og konsekvenser av denne metaforbruken. Ett eksempel er standardmodellen i nyklassisk økonomisk teori om den rasjonelle, nyttemaksimerende aktøren. Men hvem er det man studerer gjennom denne metaforen? Jo, det er den selvhjulpne, autonome og uavhengige voksne mann. Og konsekvensene av denne metaforen? Jo det er at helt sentrale mellommenneskelige relasjoner, som kjønn, etnisitet og maktstrukturer blir marginalisert og stengt ute i den økonomiske teorien.

Artikkelen retter oppmerksomheten mot en viktig faglig diskusjon: Vår bruk av språk og fagterminologi, og hvilke konsekvenser det får.

Dette er nettopp et av de sentrale temaene i Nils Christies siste bok ”Små ord for store spørsmål”. Christie viser hvordan ord og begreper kan sperre, og lukke for alternative forståelser. Ord kan dermed være farlige redskaper. Dette kan gjelde begreper som er skapt før erfaringen. Som for eksempel begrepet ”arbeidsløs”. Christie skriver: ”Arbeidsløs. Hvilket falskt budskap. Våre samfunn vrimler av arbeidsoppgaver, jobber som burde gjøres, mennesker som trenger hjelp. Det er ikke arbeid, men lønn som mangler. Lønnsarbeidsløse er det rette ord. Men det ordet peker på et fordelingsproblem, og ikke på den antatte problematiker, den arbeidsløse.” (s. 23).

Akademisk fagterminologi kan også fungere lukkende, viser Christie. Profesjonenes diagnostisering og kategorisering av mennesker virker slik. Gjennom kategoriseringer fremhever man én side av et menneske, og fortrenger et utall andre. Tenk bare på hvor bydende betegnelsen ”narkoman” er. Den gir ikke mye rom for å se mangfoldigheten og kompleksiteten i et menneske.

Christie understreker hvor viktig det er å få med så mange som mulig i den store samtalen. Hvis man vil ha et samfunn av deltakere, må vi ha et språk som gjør deltakelse mulig. Og det er gjennom å beskrive hendelser, og å åpne for mest mulig konkrete beskrivelser av de fenomenene vi står overfor, at man kan skape et språk forstått av de fleste, hevder han.

Materialisten har som målsetting å bidra til en faglig diskusjon og en debatt om sentrale problemer i ulike fag. Vi bestreber oss på å få til dette gjennom å formidle forskningsresultater i en tilgjengelig form. Christies fine bok gir oss en påminnelse om hvor viktig dette er.

Jane Dullum