Leder 2/3-04

Farlig politi

I begynnelsen av oktober i år fikk Eli Katrine Jensen en bot fra politiet i Oslo på 6.000 kroner. Hun fikk den fordi hun befant seg i Skippergata en tidlig formiddag. Nei, hun hadde ikke noe stoff på seg. Hun forsøkte heller ikke å kjøpe noe stoff, hun ropte eller skrek ikke, hun utøvde ikke vold mot noen. Hun bare var der i Skippergata fordi det er der stoffbrukerne i Oslo er etter at de er jaget fra Plata. Eli Katrine Jensen er stoffbruker i midten av tredveårene. Hun er en av dem som politiledelsen i Oslo kaller ved det nye substantivet «sliten-narkoman», og som de for åpen fjernsynsskjerm gjentatte ganger har bedyret for det norske folk at de ikke jager. En bot på 6000 kroner er en uoverkommelig sum med penger for Jensen. Den kan hun ikke betale. Det vet hun, og det vet politiet. I stedet skal hun nok med tiden sone for denne boten i fengsel, kanskje blir det flere bøter å sone innen fengsels-porten klapper igjen etter henne. For som Dagsavisen kunne berette i oktober måned, hadde politiet i Oslo fra Plata-aksjonen startet i juni og frem til oktober, skrevet ut bøter for én million kroner. I skrivende stund, november, er nok totalbeløpet enda høyere, og mange stoffbrukere skal bli nødt til å betale med nye innesperringer. Bøter betyr fengsel for fattige mennesker.

I de siste to årene har overdosetallene i Oslo sunket kraftig, men siden politiets stress-aksjon startet med ryddingen av Plata i juni, er overdosedødstallene økt. Plata var i seg selv skadereduserende på den måten at den var overvåket, og det var mange der. Skjedde det at en satte en overdose var det straks noen til å skaffe hjelp. Nå er det mange flere som setter sprøytene alene, og de overvåkes ikke av noen. Politiet har, som så ofte før, svart med at årsaken til de økte overdosene kan ligge i at det er renere stoff fra Afghanistan på gata. Dette er i fred med å bli en metafor på linje med den forslitte signaleffekten. Det er intet som tilsier at overdosedøden i Oslo henger sammen med renere heroin.

Et mye brukt argument for å sprenge Plata har vært frykten for nyrekruttering av unge mennesker til miljøet. De unge menneskene i dag er kloke, reflekterte mennesker. En stor, pågående undersøkelse av ungdommenes rusvaner og tanker om det i byen Ringsted i Danmark bekrefter dette, og forskjellen mellom unge i Danmark og Norge er neppe stor. De ungdommene som har en så dårlig livssituasjon at de ser bedøvelse som eneste farbare vei i livet skal nok finne fram til rusmiljøene uansett hvor de er.

Hvor Oslo-politiet har fått ideene til denne formen for behandling av de mest utslåtte og hjelpetrengende menneskene i byen, er ikke så vanskelig å forstå. Politiet i mange europeiske byer har jagd og bøtelagt før dem, blant annet i London, Zürich, Hamburg og København. I disse byene gikk politiet til liknende aksjoner mot stoffbrukere på begynnelsen av 90-tallet, også her var bøteleggelse en av de kraftige våpnene, men aldri i den størrelsesorden vi nå ser i Oslo. Aksjonene krevde, som i Oslo, store politiressurser, men de førte ikke til noe annet enn en mer marginalisert stoffbrukerbefolkning og verre forhold for beboerne i de byområdene hvor aksjonene pågikk. Og det som verre var: Samtidig med politiets aksjoner mot stoffbrukerne kunne det ikke spores noe mindre tilbud av stoff i gatene, og prisnivået på stoffene gikk mer ned enn opp.

I London og Hamburg laget beboerne i de bydelene som ble sterkest rammet store demonstrasjoner mot politiet. Slik stoppet det. I stedet ble myndighetene nødt til å finne andre måter å løse stoffbrukernes elendige livsvilkår. I Europa i dag arbeides det hardt og seriøst med å hjelpe stoffbrukere til å leve med et minimum av skader. Minst mulig skader påført den enkelte stoffbruker, og minst mulig skader påført resten av samfunnet. Det pågår forsøk med forskjellige former for behandling, medikamentfri behandling og behandling med heroin, metadon og subutex, flere og flere sprøyterom/brukerrom og brukerstyrte væresteder åpnes. Det er en storstilt organisering av brukere i forskjellige brukerorganisasjoner, og i økende grad skjer det en avkriminalisering av mindre mengder stoff. Dette arbeidet er politiet også med på.

Mange av Europas storbyer har nå et politi som bruker sine narkotika-ressurser på etterforskning av import av narkotika og pengene som står bak de store innførslene. De har erfart at å gå etter brukere på gateplan bare fører til dårlig bruk av politiressurser, opprørte beboere og mer elendige stoffbrukere.

Hvorfor har ikke Oslo-politiet studert dagens erfaringer i andre europeiske storbyer før de gikk igang med ryddingen av Plata? Hva skal til for at politiet skal forstå at stoffbruk ikke endres med bøter? At narkotikafrie byer ikke eksisterer? Når skal Oslo-beboere protestere og demonstrere? Oslo blir en farligere og mindre trygg by med et politi som er i stand til å sende mennesker som Eli Katrine Jensen i fengsel fordi hun er stoffbruker og står stille i Skippergata.

Evy Frantzsen